Hvem er Askeladden?

«Han ville aldrig gjøre noget, bare ligge og grave i Asken» viser eventyrskikkelsen Askeladden i grua. Motivet ble malt av Theodor Kittelsen i 1900 til «Soria Moria», en serie på tolv eventyrmotiver. Originalmaleriet eies avNasjonalmuseet.

Askeladden, også kjent som Espen Askeladd og Oskeladden  er en oppdiktet rollefigur i flere norske folkeeventyr der han opptrer som hovedperson, ideal og helt. 

Han er den yngste unggutten og lillebroren som ingen forventer noe av, men som likevel seirer til slutt. Navnet skal være skapt av eventyrsamlerne Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe som en eufemisme eller forskjønnende omskrivning av det folkelige Oskefisen. I noen av Asbjørnsen og Moes eventyr kan skikkelsen ha andre navn, som Tyrihans, eller bare «gutten».

Ordet askeladd har seinere også blitt tatt i bruk som betegnelse på «en person som gjør en uventet og eventyrlig karriere».

Personlighet og rolle

Askeladden og brødrene tegnet av Erik Werenskiold til eventyret 

«Askeladden som fikk Prindsessen til at løgste seg» i samlingen Norske folke- og huldre-eventyr utgitt 1896.

«Prinsessa og Oskefisen»,illustrasjon av Erik Werenskiold 1896 til eventyret «Askeladden som fikk prinsessen til å løgste seg».

Illustrasjon av Carl Larssontil «Jomfruen på glassberget» i en svensk eventyrutgave utgitt 1927.Her opptrer Askeladden somridder i kampen om å vinne prinsessa.

Eventyrene om Askeladden forteller gjerne historien om hvordan brødrene, Per og Pål, mislykkes i sine bedrifter, hvorpå Askeladden lykkes. Han fremstilles tilsynelatende litt dum og naiv, men som går på alle utfordringer uten motforestillinger. Han seirer alltid til slutt, og vinner ofte kongsdatteren og halve kongeriket.

I tradisjonell forståelse er Askeladden ofte oppfattet som bærer av «gode norske verdier», og framholdt som en slags idealskikkelse. Disse verdiene kan være eventyrlyst, mot, hjelpsomhet og idealisme. Dette bildet av Askeladden har blitt forsterket gjennom Ivo Caprinos dukkefilmer av norske folkeeventyr. I eventyrene er Askeladden like ofte en som lykkes ved tilfeldig eller ufortjent hjelp fra andre.

Askeladden er sannsynligvis den yngste av tre brødre Per, Pål og Espen Askeladd, også kalt Nyvil, Pøk og Oskefis eller Peter, Paul og Johannes. De to eldre brødrene er framfuse og selvsikre, og har tradisjonelt dominert Espen, ved at de er eldre og vet best og kan mest – i kjent søskenflokkstil. Espen er den som de to eldre brødrene ikke tror kan klare å få til noe som helst. Han sitter hjemme ved grua, og raker i den og gjør lite fornuftig eller gagns arbeid – han sitter og «fis i oska» (fiser eller blåser i asken på kanten av grua) – det vil si at han er en som ikke tar seg til noe som helst, og er en lat «oskefis». Navnet Oskefisen ble i samtiden ansett som så udannet at en måtte finne på en forskjønnende erstatning som passet det lesende publikum bedre. I den første utgaven av norske folkeeventyr er yngstegutten i laget oftest kalt «Askepot». «Askeladden» dukket ikke opp i eventyrsamlingene før i senere utgaver.

Skikkelsen kan også tolkes som den yngste som av alle blir sett på som udugelig og bortskjemt, han som det heller ikke blir stilt krav til. Han kan også representere den som mor tradisjonelt holder hånden over og beskytter, som får lov til å sitte og ta seg til ingenting annet enn å drømme og grave i asken – og så videre. Men så viser det seg at Espen Askeladd kan noe allikevel. Han er smartere, mer taktisk og mer lyttende og oppmerksom på andre og deres ve og vel og behov for hjelp. På denne måten kommer han til målet, i motsetning til de egoistiske og enkle brødrene, som bare turer frem uten tanke for andre, og som dummer seg ut, eller ender i ulykken.

En kan dessuten tolke Espen Askeladd som et symbol for den norske fangstmann kontra den europeiske jordbruker. I Norge er alltid fisk å finne i havet, dyr i skogen, mineraler i fjellet og olje under havbunnen. Askeladd leter og finner, mens andre lands helter bygger sitt landbruk, og senere sin industri gjennom århundrer med